Nikolaj Gumiljov
Den gamle conquistador

En arbedækket graa conquistador
for vild i fjerne horisonters dis.
Paa skyens vinge svæved en kondor
højt over truende laviners is.

Syv døgn til ende stred han uden føde.
Hans ganger døde. I en klippehule
han fandt omsider ly og vaaged trolig
ved vennens lig i bjergets mørke bolig.

Han fristed livet mellem sten og tørne,
Castiliens haver sang han om i drømme,
blodige slag og elskerinder ømme,
kartovers brag og hviskende mantiller.

Som før hans sind var trodsig rent og roligt,
han følte hverken rædsel eller harme.
Da døden kom, han bad den om at rafle
for sidste gang med vennens hvide knogler.

Georg Sarauw
(Nikolay Gumilev`s site)

Николай Гумилёв
Старый конквистадор

Углубясь в неведомые горы,
Заблудился старый конквистадор,
В дымном небе плавали кондоры,
Нависали снежные громады.

Восемь дней скитался он без пищи,
Конь издох, но под большим уступом
Он нашел уютное жилище,
Чтоб не разлучаться с милым трупом.

Там он жил в тени сухих смоковниц
Песни пел о солнечной Кастилье,
Вспоминал сраженья и любовниц,
Видел то пищали, то мантильи.

Как всегда, был дерзок и спокоен
И не знал ни ужаса, ни злости,
Смерть пришла, и предложил ей воин
Поиграть в изломанные кости.

Стихотворение Николая Гумилёва «Старый конквистадор» на датском.
(Nikolay Gumilev in danish).

In other languages

All translations of this poem →